MED ROM FOR KREATIVITET

tirsdag 28. juni 2016

Vera og de fine sommerkjolene!

Broren min, Jorleif, er onkel til ei søt lita snuppe, Vera. 
Hun har fått redesign-kjoler i bursdagsgave
 hver år fra ham.
Til ettårsdagen laget han en kjole selv,
 satt her hos meg en hel dag og skapte en av sine skjorter 
om til en nusselig liten kreasjon!
VERA ETT ÅR

I fjor på denne tida 
tok han med seg Ella-min på dannelsesreise til USA,
 og da lagde jeg en kjole for ham 
av en barneromsgardin funnet på loppemarked. 
Masse pusekatter på, midt i blinken for Vera på 2-årsdagen!
Sydamen var lykkelig over funnet av prikkete skråbånd...


VERA TO ÅR

Nå nærmer det seg 3-årsdag, og Vera har blitt storesøster!
Jorleif ga meg en gammel skjorte og frie tøyler,
 og her er årets Vera-kjole:

I tillegg til skjorta brukte jeg et kappeskjørt funnet på loppis,
 redesign fra ende til annen!
Nydelige Vera

***

Takk til Magnus og Ole Aleksander for lån av bilder!










torsdag 26. mai 2016

Å lage et arvestykke.


Bunad og bekkeblom!
Foto: Guro Skjelderup

I det siste har det vært få blogg-innlegg fra meg.
Jeg har på ingen måte ligget på latsida, tiden har bare ikke strekt til...
Det er mange spennende oppdrag på gang, og de spriker i alle retninger!
 To brudekjoler er "in the making", 
og naturlig nok kan jeg ikke avsløre noen bilder av dem ennå.
I tillegg er hodet og idebanken fylt av spreke, fargerike stoffer og mønstre fra Tanzania.
Det har kanskje vært litt mye, selv for meg, 
så jeg har rukket en tur nedi kjelleren også den siste tida...

Men, den største oppgaven i det siste har vært å gjøre ferdig Ella sin Nordlandsbunad,
 og planlegge og gjennomføre konfirmasjon.
Arbeidet med bunaden, spesielt broderingen, har jeg jobbet med i 2-3 år allerede.
 Det har tatt så lang tid fordi jeg ikke har prioritert det høyt nok. 
Det var vel noen redesign-prosjekt eller strikkeprosjekt 
jeg hadde mer lyst til å jobbe med først.
Men konfirmasjonsdatoen var satt, 
og det er utrolig hvor mye en får gjort under litt tidspress...


Monteringsarbeidet var veldig spennende, og jeg fikk kyndig veiledning 
av min aller kjæreste Ruth i denne perioden! 
Å lage denne bunaden fra A til Å har vært en viktig prosess. 
En bunad er mer enn en kjole.

En bunad er en overlevering
En bunad er del av en familiehistorie
En bunad er et arvestykke

Helst skulle jeg jo ha hatt Mamma på sidelinja i dette arbeidet,
 og hun ville ha storkost seg. 
Hun var den som lærte meg å sy og lærte meg gleden ved å skape. 
Hun ga meg det første viktige innpasset i alle de spennende teknikkene
som finnes innenfor tekstilt arbeid. 
Hun døde så brått fra oss i 2009, og savnet er fremdeles enormt, 
men jeg har prøvd å mane hennes overføringer videre inn i Ellas bunad. 
Dette er kanskje litt svulstig uttrykt, men sånn er det for meg!

Ella strålte på konfirmasjonsdagen, hun elsker bunaden sin 
og har fått anledning til å bruke den hele fire ganger allerede!


Brodering på gang!


Takk, kjære Ruth for all god hjelp og nært vennskap!


Det skumleste: å klippe i stoffet...


Utprøving, monogram eller navn.
Det ble Ella.



Fiks ferdig.


Arvestykke mot et bakteppe av slekters gang...
Monteringsarbeid på hytta i påsken.


Siste kontroll av "sjefen".
Artig sveis, Ella!


Kan det bli mer nasjonalromantisk!
Sval blond ungdom i bunad som danser gjennom bjørkeskogen midt i våren!!!
Foto: Guro Skjelderup

tirsdag 26. april 2016

Diskret kan vi være en annen dag!


Fra loppemarkedene jeg besøker, drar jeg med meg hjem mye forskjellig!
Mest tekstiler og mye fint håndarbeid, og velger jeg klær, ser jeg etter kvalitet.

For en stund tilbake fant jeg et knallgrønt skjørt 
som sannsynligvis daterer tilbake til 70-80-tallet.
Tykk vinter-jersey fra det kjente svenske merket Hettemarks.

Heftig farge!
Gjorde meg glad!

Skjørtet hadde en klassisk A-fasong.



Kongelig hoffleverandør- tenk det!!!


Tilpasset skjørtet i livet og satte igang med dekoreringen.
En grønn oval heklet brikke ble delt i to og foret med dyp knallblått stoff, 
- vips nye lommer!
Midt foran laget jeg en 'knappestolpe' av kanten på en heklet brikke 
og pyntet med kåpeknapper i samme blåfarge som på lommene.

Detaljer:

Ferdig skjørt!
Ikke det jeg velger å ta på om jeg vil være litt nøytral...
Matchende skoletter er gøy!


Vi er midt i loppemarked-sesongen!
Kos dere!

torsdag 14. april 2016

Rav!

Etter Mamma og Svigermor fikk vi i hus to flotte rav-kjeder.
Dessverre begge i en litt for kjedelig lengde for meg, 
så de har bare blitt liggende der i 5-6 år allerede.

En dag hadde jeg behov for et litt monumentalt rav-kjede for å toppe et antrekk, 
og ideen kom krypende...


Det ene kjedet var litt lengre enn det andre, så de hang fint utenpå hverandre.

Ved hjelp av et bånd, nål og litt tråd, 
satt jeg med et flott kjede etter bare 10 minutters arbeid!


VOILA!

mandag 11. april 2016

Burberry-smykke!

Ikke av det dyre eksklusive engelske slaget, altså...

Mer i den typiske Kristin-gata: redesign av billige bruktbutikk-funn.

I Fretex sin billigkurv fant jeg et silketørkle til 10 kroner.

Tørkleet hadde Burberry-ruter i midten 
og Hermes-inspirert mønster rundt som en ramme.

I tillegg brukte jeg av Ståle sine gamle klinkekuler 
og en stor gammel knapp med blanke steiner.


Lagde 3 strimler på diagonalen av tørkleet, ca 6-7 cm brede. 

Sydde dem som lange tunneler.

Slo en knute i den ene enden, puttet inn en klinkekule, 
slo en knute, puttet inn en ny klinkekule, slo en knute,...
Dere skjønner!

Fylte to tunneler med kuler, og brukte den tredje , brettet dobbel, til snor over nakken.
Knappen med blanke steiner fikk plass midt i knuten som ble der alle slufse-endene møttes!



Nå har jeg faktisk fått en helt ekte Burberry herreskjorte!

Den er på god vei til å bli luftig sommerskjørt...

søndag 6. mars 2016

Skøyteprinsessa!

Egentlig hadde jeg tenkt at siden vi skriver mars i kalenderen, 
skulle dette være et innlegg som gav lovnad om vår...
*****
Men 
forleden dag datt en halvmeter snø i hodet på oss,
 og minnet om at Kong Vinter holder grepet en stund til.


Da blir det et redesignprosjekt som priser vinteren:

SKØYTEPRINSESSA!
*****

Skøyteprinsessa er kledd i en kort, høyhalset genser, 
et struttende skjørt 
og varmende votter og lue.

Alt i iskalde vinterpasteller, enhver småjente ville elsket, 
som har Elsa i Frost som sitt store forbilde!


Genser og skjørt er lager av en håndstrikket damegenser.

Delte genseren rett under ermene.
Gjorde overdelen mindre ved å rekke av toppen på ermene 
og sy genseren inn i sidesømmene.


Den nederste delen av bolen ble skjørt.


Ved hjelp av litt ullfleece (fra Stoff og Stil), 
laget jeg en vid kappe som ble rynket. 


Sydde et ettersittende hofteparti av ullfleece 
med høyt liv og glidelås i sidesømmen.


Monterte kappen på hoftepartiet.


Votter og lue ble laget av to hvite ullskjerf 
jeg tovet litt i vaskemaskinen.
Sømmene er på utsiden av votten, det gir fin effekt!
Sydde sammen med tett sikk-sakk.


Vottene ble dekorert med en snøkrystall 
av påbroderte turkise glassperler.


Lua består av to halvmåneformer, 
sydd sammen med sikk-sakk-sømmen på utsiden.
Lua har samme snøkrystall-pynten: 
to av perler og en stor brodert med blank tråd.


 FROZEN!!
*****

Iskald januardag på Kirkerud Gård i Hakadal!
De stemningsfulle bildene av Ella er tatt av Guro Skjelderup,
anbefaler henne varmt!!!
******




søndag 28. februar 2016

Et statement-smykke!

Som hytte-håndarbeid denne vinterferien tok jeg med meg et par UFO'er,
men også et nytt og spennende utprøvingsprosjekt:

ET STATEMENT-SMYKKE


Uttrykket statement-smykke har versert i motespaltene de siste årene. 
Det er et stort og iøynefallende smykke 
som kan løfte fram et ellers så straight antrekk, 
og gjøre det til noe som folk legger merke til.

Jeg er en stor dame, så små og puslete smykker har aldri vært min greie!

Jeg elsker statement-smykker!

***
Utgangspunktet og inspirasjon er et smykke jeg har kjøpt på Indiska.


 Det består av seks perlerader kledd med tynt jersey-stoff (t-skjortestoff)


 Perler fra havarerte smykkeprosjekt og gamle plastperler ble funnet fram.


Av stoffer tenkte jeg at også andre tynne stoffer enn t-skjortestoff
 kunne brukes i smykker, som det fra Indiska.
 Jeg tok med en silkebluse og et silkeskjerf fra Mammas garderobe.


Jeg klippet strimler av stoffene, litt bredere enn omkretsen av perleraden.
Med kraftig sytråd surret jeg stramt mellom hver perle.


Det første smykket mitt fikk fire rader.
Sydde endene sammen.


 Jeg laget en flettet snor av tre stoffstrimler fra den blå blusen.


Et par store knapper skjuler overgangen mellom perlerader og fletting.


Slik ble mitt første stoff- og perlesmykke!

*
Jeg ser allerede mange flere muligheter både i hvilke materialer jeg kan bruke.
Neste forsøk blir med slips!
Mellom perlene kan jeg også slå en knute istedenfor å sy.
Det må jeg prøve!
Snora bak nakken kan lages av mange forskjellige materialer:
Stoff, metallkjede, lærsnor...

Her må jeg leke videre!

***
Smykket ga jeg i 50-årsgave til min kjære, kjære venninne Marianne!

tirsdag 26. januar 2016

Hurra for hønsestrikk!

Jeg sier det først som sist:
 jeg var skikkelig frika i ungdommen!
Vevde skjerf fra Husfliden,
 busseruller, 
Kina-sko, 
tinnbrosjer på bringa,
 og ikke minst 
HØNSESTRIKK
Jeg har alltid strikket, og min produksjon av hønsestrikk-gensere var enorm!
 Jeg har i alle fall mistet tellinga for lenge siden. 
Mange plagg til meg selv, selvfølgelig,
 men søsken,foreldre og venninner fikk også,
og noen potensielle kjærester...
Her, min kjære bror, Jorleif i genseren jeg strikket til ham på 80-tallet.
Husfliden/Rauma sitt mønster.

Ingen gensere blir kastet i vår familie,
de blir enten skapfyll, eller som her:
et supert sommerantrekk i Reppa!
Somrene i Nordland kan nemlig kreve litt ull på kroppen
når gress skal slås eller småsei skal dras.
Sist jeg var hjemme på Frei 
fant jeg fram et eksempel på skapfyll,
 en lilla kreasjon i skikkelig kløete Hoelfeldt Lund-garn. 

Nydelig strikket, "spotless" montering og i eget design. 
Og jeg var nok ikke mer enn såvidt blitt tenåring 
da jeg tegnet og strikket denne!
Pur ung. Eneste bilde med meg i denne genseren,
Postens ID-kort...

"Jeg kommer nok aldri til å ville bruke deg igjen, 
og det er jo litt trist",
 sa jeg til genseren.

"Eller snakker vi her redesign..."

Stappa den i kofferten.
Ble med hjem.
Satte saksa i den!!!
Ermer borte, sjopp, sjopp!
Sydde igjen ermehullene, og satte bred linning-strikk i toppen.
Frika hønsestrikk fra tidlig 80-tall 
har fått nytt liv som vinterskjørt!
Dette er en fin og kjapp måte å gjøre om både kofter, gensere og vester på!
Kjapp foto-session i minus 20 kalde grader! 
Deilig plagg på kalde dager!

Takk til Zana for å ha trosset kulden!